Pandan

Etter å ha lest en del om thai-mat ble jeg fristet til å teste ut smaken av pandan som blir beskrevet som spesiell og noe mange ikke klarer seg uten. Den brukes ofte til kaker og desserter. Først på den tredje asiamat-butikken fant jeg det jeg var ute etter. De hadde en del prosesserte matvarer med pandan-smak, men ekstrakt var ikke lett å finne. Tydeligvis uttales ikke ordet «pandan» rett frem som på norsk heller, for jeg spurte flere som ikke skjønte hva jeg mente før jeg viste en pakke med tapiokaperler med pandansmak. De hadde ikke ekstrakt i den tredje butikken heller, men damen som jobbet der fant fram en bunke med pandan-blader isteden. The real thing måtte da være bedre enn ekstrakt, tenkte jeg.

Bladene var stive og harde, jeg brukte saks for å klippe dem opp i små biter før jeg kjørte dem i mikseren med vann. Så silte jeg av saften igjennom et klede. Saften i seg selv var temmelig bitter, og luktet litt som sure sokker. Men blandet med en god slump med sukker skjønte jeg hva man mente med en spesiell men god smak.

Etter å ha lest noen tips på nettet, lot jeg blandingen stå i kjøleskapet en tre-fire dager. Da hadde den skilt seg slik at jeg kunne helle mesteparten av væsken og sitte igjen med en ganske konsentrert ekstrakt. (Sentrifuge blir neste moro-ting man må ha på kjøkkenet skjønner jeg). Man kan vistnok ha ekstraktet i kjøleskapet i et par uker.

Jeg endte opp med å bruke ekstraktet i en englekake (pisket eggehvite, sukker og mel). Kaken i seg selv ble katastofe så den tok jeg ikke et eneste bilde av, men smaken var kjempepopulær blant alle i familien.

Pandansmaken er litt spesiell, men anbefales på det sterkeste. Neste gang har jeg lyst å prøve pandanblader sammen med kylling samt i andre desserter. En ordentlig kake med kokos må jeg også prøve.

Pandanekstrakt